Omsorg i barnehagen er mer enn å få sitte på et fang og kjenne en varm voksenhånd varsomt tørke tårene som finner veien ned kinnet. Det er mer enn å bli løftet opp av et par trygge hender mens verden går videre i sitt raske tempo nede på gulvet. Det er mer enn å tilby plaster når huden på kneet ikke holdt i møtet med grusen. Det er mer enn å varme opp ti frosne småtær en sur vinterdag. Omsorg er mer enn å være en voksen som passer på at barna ikke skader seg og som ordner opp når det blir konflikter. Det er mer enn å sørge for at barna har gode måltider og at de har fått på seg nok klær når det er på tide å gå ut. Omsorg er mer enn å være den trygge, blide, varme og velmenende voksne. 

 

Misforstå meg rett, omsorg er alt dette, men omsorg i barnehagen er også så mye mer. Vi kan ikke snakke om omsorg uten å snakke om relasjoner. Relasjoner er fundamentet for alt som foregår i barnehagen. Relasjoner er som menneskelige armeringsjern. 

 

I dette perspektivet er omsorg å fylle hver eneste relasjon med så mye kvalitet som mulig. En kvalitetsfylt relasjon mellom barn og voksne er avhengig av den voksnes genuine interesse for barnet og barnets måte å være i verden på. Som voksen i barnehagen er det din forpliktelse å bli bedre kjent med barnet og hvem dette lille mennesket er. Det er din forpliktelse å være interessert i barnet på et grunnleggende mellommenneskelig nivå. Du trenger ikke gå inn i relasjonen med klare svar og et mål om å skulle formidle nyttig kunnskap til barnet. Det eneste du trenger å gjøre er å legge din egen agenda til side og møte barnet med utgangspunkt i det barnet selv er opptatt av. På den måten vil relasjonen utvikles med utgangspunkt i livsutviklende ord som nysgjerrighet, oppdagelse, frihet og trygghet. Min påstand er at genuint interesserte voksne gir høyere kvalitet på relasjonen og at dette igjen gir høyere kvalitet på omsorgen i barnehagen.

 

Det er ikke alltid like lett å finne tid til å lytte og koble seg på barnas interesser i en hektisk barnehagehverdag. Nettopp derfor må alle barnehager tørre å diskutere egen omsorgspraksis. Det store spørsmålet å stille må være om vi med hånden på hjertet kan si at alle hverdagssituasjoner i barnehagen er preget av omsorg som springer ut av ønsket om en god relasjon til barnet.

 

I dette arbeidet er min erfaring at de beste forbildene på omsorg kan være å finne blant barna selv. Barn utløser omsorg og er mottakere av den omsorgen som gis, men de er også svært dyktige omsorgsgivere. Som voksne tror jeg vi har noe å lære av den genuine omsorgen barn gir, den som er ubehandlet, rå og ett hundre prosent ekte. Den som er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og vilje til samspill i sin reneste form.