Logg inn:

Barndommens dramatikk. Drømmen.
Kjell Gustumhaugen, Søndag 28. juni 2015.

Nettene gjør ikke alltid som du vil.

Da jeg var liten var det én drøm som alltid gikk igjen. Én drøm som fulgte meg i mange år. Én drøm jeg aldri ble kvitt. Én drøm som preget nettene. Selv om jeg visste at den kom tilbake natt etter natt, håpet jeg alltid at den ikke gjorde det. 

Drømmen var den samme hver natt. Den beveget seg aldri utenfor manus. I drømmen svever jeg i et uendelig stort mørke, så stort at det, hvis det var et rom, måtte være verdensrommet. Men det var ingen planeter eller stjerner der. Det var ikke noe som helst lys der. Det var helt mørkt. Og der lå jeg og svevde. Natt etter natt. Det var alt jeg gjorde og slik gikk nettene i min barndom. Jeg svevde og svevde og svevde rundt. Jeg husker det svarte. Jeg husker hvor stort det var. Jeg husker hvor mørkt det var. Jeg husker hvor langt det var ned. Jeg husker hvor stille det var.

Også husker jeg det røde. Jeg husker at jeg var rød. Det kan ha vært en rød dress, jeg tror ikke det var bukse og genser. Jeg husker ikke de små detaljene for jeg var så uendelig liten i det store rommet. Detaljene var vanskelig å få øye på i det store og i det mørke, men drømmen var ikke skummel i tradisjonell forstand. Det var ikke sånn at jeg våknet opp og var redd eller trengte trøst. Jeg tror aldri jeg fortalte foreldrene mine om hva jeg puslet med når jeg sov. Det var aldri noen overraskelser av noe slag. Ingenting som plutselig dukket opp og skremte meg, ingen skumle lyder eller skremmende ansikter. Det var ingen som ville meg vondt. Det var ikke den type drøm. Det var ingen frykt, ingen smerte.

Det var bare sveving. Sakte. På ryggen. Alltid på ryggen. Ingen av mine bevegelser kunne endre noe. Jeg kunne ikke ta armene og endre kurs som når jeg svømmer på ryggen. Jeg var fullstendig hjelpeløs der jeg lå. Jeg klarte ikke snu meg rundt, men hadde ingen panikkfølelse. Noen ganger falt jeg nedover som når fly mister høyde, men om jeg falt noen hundre meter nedover skjedde det alltid i sakte film og bød ikke på andre utfordringer enn en mild frykt for hva som ventet lenger nede. Frykt og frykt, tanken streifet meg bare. Som regel var jeg på tur oppover igjen før tanken om hva som ventet på bunnen kom for nær.

Dette var ikke en drøm som ville meg vondt. Men den var ekkel og jeg var redd. Jeg ville ikke ha den der. Jeg ville ikke sveve på natta. Jeg ville bare sove. I fred. På morgenen, da jeg våknet kjente jeg det alltid på kroppen at jeg hadde vært på tur. Svevetur. I mange, mange år startet jeg hver dag med å riste av meg denne drømmen. Selv om jeg lå godt måtte jeg liksom lande. Jeg måtte pakke ut den ekle følelsen. Vente noen minutter før jeg kunne stå opp.

Drømmer trenger ikke være vonde for at du ikke vil ha dem der når du er barn. Drømmens skjulte ansikt skaper vonde tanker og magefølelser. Drømmens udefinerte verden kan forsterke det som allerede er vanskelig. Drømmens grå slør kan få deg til å tenke tanker du ikke vil tenke. Drømmer kan holde deg våken når du er liten. Drømmer kan gjøre det vanskelig å sovne når du er liten. Drømmer kan gjøre at du trenger noen minutter på å våkne når du er liten.

Har ikke alle drømmer noe ekkelt over seg når du er barn? Jeg husker ikke når jeg sluttet å drømme at jeg svevde i det uendelige mørke, men slik jeg husker det nå, var det mye sveving i min barndom.

(Teksten er hentet fra boken "Blant hjertevarme og utilstrekkelighet" og er den første i en serie med tekster på bloggen kalt "Barndommens dramatikk". Illustrasjon: Emma Palmer Gustumhaugen.)    

 

 

DIN KOMMENTAR
 
 
 
Om bloggen:
Gjennom ærlige beskrivelser deler Kjell Gustumhaugen små, men store øyeblikk fra livet som pappa, barnehagelærer og miljøterapeut. Viktige ingredienser er egen sårbarhet og utilstrekkelighet under tanken om at barna selv er de beste veiviserne
Antall visninger:
657897
Følg bloggen:
Kjell Gustumhaugen
Epost: kjgustum@online.no
Miljøterapeut og forfatter Kjell Gustumhaugen har gitt ut bøkene ”Blant hjertevarme og utilstrekkelighet” og "Miljøterapeuten". Han har tidligere jobbet som pedagogisk leder i barnehage.